Museum
Husmannsplassen Træ ligger lunt til ved fjorden, omkranset av svaberg og grønne bakker. Plassen var tidligere underlagt Follese gård, gårdsnummer 12, og ble registrert som bruksnummer 578 med navnet Træstunet. I det nesten 200 år gamle våningshuset, som i dag er museum, kan man fremdeles få et ekte innblikk i hvordan folk levde og bodde den gang.
I Strilesoga bind 3 beskrives forholdene slik:
«Husmennene på Strilelandet levde som regel av fiske eller håndverk ved siden av det plassen selv kunne gi. De var derfor ikke så nært knyttet til gårdbrukeren og hadde lite arbeidsplikt. Husene deres lå gjerne et godt stykke unna gården de hørte til. Ingen steder var det så mange husmenn og strandsittere som på Askøy. Plassen Træet under Follese har kanskje sitt opphav helt tilbake til 1600-tallet, men er sikkert dokumentert på 1700-tallet.»
I dag består husmannsplassen av fire bygninger knyttet til museet. Tre av disse er oppført på stedet: to florar (smalehus) fra 1800-tallet, og et gammelt naust, brukt både som båthus og sjøbu, reist rett før florene. I tillegg finnes en jordkjeller brukt til oppbevaring av poteter og andre grønnsaker. Selve våningshuset, en lemstue, ble flyttet hit i 1851 fra et ukjent sted — en praksis som var vanlig tidligere. Mange hus ble kjøpt som bygningsmaterialer fra skogsbygdene i fjordene og fraktet ut til kysten for gjenoppføring.
Uthusene er bygget som grindbygg, med reisverk av stolper, mens våningshuset er et laftet bygg, reist av tømmerstokker som er felt sammen i hjørnene. Alle bygningene har tak tekket med rødlig teglstein. Våningshuset, med sine rødmalte yttervegger, rommer i første etasje kjøkken, stue, verksted og redskapsbod. I andre etasje finnes to rom, hvorav det ene antakelig har vært brukt som soverom. Flere av dørene er malt i den karakteristiske «Folleseblått»-fargen.
Hvem var så menneskene som bodde her?
I tinglysningsmaterialet fra Midthordland sorenskriveri finner vi at Lars Jensen fikk tinglyst sin festeseddel 18. mai 1830. En festeseddel tilsvarer en husmannskontrakt, og i dette tilfellet fremgår det at plassen da ikke var inngjerdet — noe som tyder på at stedet først ble tatt i bruk på denne tiden. For å leie plassen måtte husmannen betale en avgift tilsvarende fire species.
Lars Jensen var husmann på Træ frem til 1853, da svigersønnen Knut Olsen overtok og fikk sin festeseddel tinglyst. Jordbruksopplysninger fra 1865 forteller at Knut var «Husmann med Jord», og at han sådde ¼ tønne havre og satte to tønner poteter. Familien hadde én ku og fem sauer. For å overta plassen måtte Knut også gi kår til svigerforeldrene, det vil si forsørge dem med en andel av produksjonen.
Blant andre som bodde på Træ finner vi Elias Steffensen, som var «husmann uten jord». Han sådde ½ tønne havre og 1 tønne poteter, sannsynligvis på Knut Olsens jord. Elias holdt fire kyr og ti sauer, og livnærte seg også av fiske. Flere av beboerne på Træ fiskehandlere, noe som viser hvor viktig kombinasjonen av jordbruk og fiske var.
Den siste husmannen på Træ var Kristoffer Rasmussen, som bodde der sammen med sin kone Ana. Da Kristoffer døde barnløs i 1955, var det starten på en ny æra for plassen. Allerede året etter, i 1956, ble Follese Heimbygdlag stiftet med mål om å kjøpe eiendommen. Formålet var å bevare de gamle bygningene og områdets særegne naturkvaliteter, og å sikre folk på Follese et framtidig rekreasjonssted. Eiendommen ble kjøpt av laget samme år.
Livsgrunnlag og hverdag på Træ
Folket på Træ levde av enkel gårdsdrift og fiske. I verkstedet kan man fortsatt se redskaper som fiskesøkker, vabein til å føre fiskesnøret over ripa, fiskeklepper og garnfiskeredskaper. Flere åleteiner vitner om tidligere tiders ålefiske. Gårdsarbeidet ble gjort med enkle redskaper som trespade, hakke og greip. Fiskehandelen var langt viktigere enn jordbruket.
Selvberging var nødvendig for å overleve. En folketelling fra perioden viser at Anna Larsdatter, født 1832, var husmannsenke på Træ. Hun livnærte seg av strikking og spinning, som var vanlig. Frem til 1900-tallet ble det meste av klær laget hjemme. I stuen står fremdeles rokk, kardar og annet utstyr til garnproduksjon, og om vinteren ble det trolig satt opp en vev. I verkstedet finnes en gammeldags trøsymaskin — en stor investering på den tiden.
Kjøkkenet vitner om et nøkternt hushold. Grua, ildstedet i rommet, ble brukt til både koking og steking, med gryter og kaffekjeler hengt opp i skjeringer over ilden. Flatbrød og lefse ble stekt på jerntakke. Vannet måtte bæres inn fra bekken ved hjelp av åk og bøtter, da huset verken hadde innlagt vann eller vaskekum.
Et vindu mot fortiden
I dag fungerer husmannsplassen Træ både som et viktig kulturminne og som en levende møteplass for lokalsamfunnet. Om sommeren gir badeplassen — med basseng, stupebrett og stupetårn, alt laget på dugnad — rom for rekreasjon og sosialt samvær. Træ er et resultat av en innsats tuftet på fellesskap og dugnadsånd, der målet har vært å gi både dagens og framtidens generasjoner tilgang til kultur, historie og naturopplevelser.