Follese-blå

Har du noen gang lurt på hvilken blåfarge som er brukt på de gamle bygningene på Husmannsplassen i Træ? Da er du ikke alene! Vi har nemlig fått mange spørsmål om hvilke farger vi bruker på husmannsplassen, og særlig den karakteristiske blåfargen som mange kjenner som «Follese-blå». Nå har vi endelig fått kartlagt flere av fargene, og vi synes det er ekstra kjekt å kunne dele resultatene med dere!

For mange som har vokst opp på Follese, er nok den karakteristiske blåfargen et kjent syn. Den finnes på gamle dører, naust og andre bygninger rundt om i bygden. Men det er kanskje ikke alle som kjenner til historien bak fargen?

Her på Follese har vi nemlig en gammel fortelling om hvorfor akkurat denne blåfargen fikk en så spesiell plass i bygden.

I gamle dager, da fiske var en viktig del av livsgrunnlaget for mange på Follese, skal det ha vært vanlig å male robåtene med den karakteristiske blåfargen, enten innvendig eller på undersiden av båten.

Og det var visstnok ikke helt tilfeldig!

Historien forteller at dersom noen forsvant på sjøen, og man senere fant en forlatt båt, kunne fargen være med på å fortelle hvor båten hørte hjemme. Var båten malt i Follese-blå, visste man at den sannsynligvis kom fra Follese. Dermed kunne man også lettere finne ut hvem som var savnet.

Det er en ganske spesiell historie, synes vi. Den forteller litt om hvordan livet var her ute før i tiden, da sjøen var arbeidsplassen til mange, men også kunne være både uforutsigbar og farlig.

Om dette var en fast tradisjon blant alle fiskerne på Follese, vet vi ikke sikkert. Men historien har levd videre, og er i seg selv en fin del av lokalhistorien vår.

Men hvilken farge er egentlig Follese-blå?

Det er et spørsmål vi har fått mange ganger!

I juni 2026 fikk vi gjennomført fargeanalyser av flere bygninger og gjenstander på Husmannsplassen i Træ. Ved hjelp av en digital fargemåler ble det tatt målinger av blant annet dører, vegger, trapper og årer.

Og vi fant det vi lette etter!

Den karakteristiske blåfargen på døren mellom kjøkkenet og det gamle verkstedet i våningshuset fikk nemlig et perfekt treff på fargemåleren.

Fargekoden er NCS S 1555-R80B!

Dette er døren som førte inn til verkstedet hvor Kristoffer Rasmussen holdt til. Det som gjør akkurat denne fargen ekstra interessant, er at vi vet at den ikke har blitt endret siden huset ble flyttet til husmannsplassen. Her har vi altså bevart en gammel blåfarge som har fulgt huset gjennom mange år.

Det er denne fargen (NCS S 1555-R80B) vi nå bruker som referanse for den berømte Follese-blå!

Vi synes det er utrolig kjekt å endelig ha en konkret fargekode å vise til. Ikke minst fordi flere har ønsket å bruke den samme blåfargen på egne bygninger.

Og heldigvis lever tradisjonen videre!

Blåfargen er fortsatt populær på naustene rundt om på Follese. Et av de nyeste eksemplene finner vi faktisk ved Husmannsplassen i Træ, hvor et av naustene som tilhører Stølen-familien, nylig har fått den karakteristiske blåfargen.

Det synes vi er ekstra stas! Ikke bare fordi fargen er fin, men fordi det er kjekt å se at gamle lokale tradisjoner fortsatt blir tatt vare på.

Døren på familien Stølen sitt naust har nylig blitt malt i Follese-blå. Foto: Follese Heimbygdlag

Noen farger er originale – andre er kommet til senere

Når vi først deler fargekodene, synes vi også det er viktig å fortelle litt om hvilke farger vi vet er gamle, og hvilke som har kommet til i nyere tid.

For det er nemlig ikke slik at alle fargene på Husmannsplassen i Træ er de samme som da bygningene opprinnelig ble brukt.

Opp gjennom årene har flere av bygningene blitt malt og vedlikeholdt mange ganger. Noen steder har man beholdt de gamle fargene, mens man andre steder har gjort endringer. Derfor er det heller ikke alltid så enkelt å vite hva som er opprinnelig, og hva som har kommet til senere.

Men noen steder vet vi heldigvis ganske mye!

Inne i våningshuset er de opprinnelige fargene bevart. Blant annet vet vi at blåfargen i stuen er den samme som ble brukt da huset ble flyttet og stuen ble malt. Her har man altså ikke endret fargen i ettertid.

Det samme gjelder den mørkere blåfargen på trappen i våningshuset, og den karakteristiske Follese-blå på døren inn til det gamle verkstedet til Kristoffer Rasmussen.

Det er ganske fascinerende å tenke på at vi fortsatt kan gå inn i våningshuset og se fargene slik de ble valgt den gangen!

For oss er dette viktige detaljer å ta vare på, og nå har vi også fått dokumentert fargekodene slik at vi lettere kan bevare dem for fremtiden.

Hvorfor bruker vi ikke alltid de opprinnelige malingstypene?

Noen har kanskje også lagt merke til den karakteristiske rødfargen på våningshuset, saueflorene og naustene våre.

Her bruker vi Jotun 2142 Vestlandsrød.

Dette er imidlertid en nyere farge, og ikke nødvendigvis den samme som bygningene opprinnelig hadde.

Tidligere ville bygninger som disse gjerne blitt malt med linoljemaling. Det er en tradisjonell malingstype med lange historiske røtter, og som fortsatt brukes mye i forbindelse med bygningsvern.

Men vi må også være litt praktiske!

Husmannsplassen ligger værhardt til, med regn, vind og salt sjøluft store deler av året. Som en liten frivillig forening har vi begrenset med både tid, penger og folk til å gjennomføre alt vedlikeholdet som trengs.

Derfor må vi av og til gjøre noen valg som kanskje ikke er helt historisk korrekte, men som gjør det enklere for oss å ta vare på bygningene på lang sikt.

Når vi har valgt nyere malingstyper på deler av bygningene, er det nettopp fordi vi ønsker løsninger som fungerer godt under forholdene her på Vestlandet, og som er praktiske for oss å vedlikeholde.

Det betyr ikke at linoljemaling er et dårlig alternativ. Tvert imot! Men for oss handler det også om hva vi har kapasitet til å følge opp.

Vi skulle gjerne gjort alt slik det ble gjort i gamle dager, men med en husmannsplass som drives utelukkende på dugnad, må vi noen ganger finne en god balanse mellom historisk bevaring og praktiske løsninger.

Det viktigste for oss er tross alt at bygningene blir tatt vare på, slik at også kommende generasjoner får glede av dem.

Vestlandsrød er brukt på hovednaustet. Foto: Follese Heimbygdlag

Her er fargekodene vi har funnet!

Etter fargeanalysene har vi nå fått samlet en oversikt over flere av fargene som brukes på husmannsplassen.

Bygning eller bygningsdel

Fargekoder:

Våningshus, saueflorer og naust – røde yttervegger

  • Jotun 2142 Vestlandsrød

Dør til det gamle verkstedet i våningshuset (Follese-blå)

  • NCS S 1555-R80B

Dør på sauefloren – målt farge

  • NCS S 1040-R80B

Dør på sauefloren – anbefalt blåfarge

  • NCS S 1555-R80B

Stuen i våningshuset

  • NCS S 2020-R90B

Trappen i våningshuset

  • NCS S 4040-R80B

Dør på naustet lengst vekke fra bassenget

  • Jotun 8422 Green Marble

Blåfarge på årene til robåten

  • NCS S 4030-B

Hvitfarge på årene til robåten

  • NCS S 0505-Y10R

Noen av fargene har fått helt perfekt treff på måleinstrumentet, mens andre er de nærmeste fargene vi har klart å finne.

Det er også viktig å være klar over at fargene på enkelte utvendige bygningsdeler kan ha blitt endret flere ganger opp gjennom årene. Der har vi ikke alltid sikker kunnskap om hvilke farger som ble brukt opprinnelig.

Men vi har i hvert fall kommet et godt stykke på vei!

AI-bilde med oversikt over fargene. Foto: Follese Heimbygdlag

Små detaljer er også en del av historien vår

For oss i Follese Heimbygdlag handler arbeidet med Husmannsplassen i Træ om mye mer enn å holde gamle bygninger ved like.

Vi ønsker også å ta vare på historiene, tradisjonene og de små detaljene som forteller noe om hvordan folk levde her før oss.

Og da er faktisk noe så enkelt som en farge ganske interessant!

Det er lett å tenke at en blå dør bare er en blå dør. Men når vi kjenner historien bak, får den plutselig en helt annen betydning.

Samtidig er det viktig for oss å være åpne om at bevaring også innebærer noen vanskelige valg. Vi har ikke mulighet til å gjøre alt, og vi må prioritere de ressursene vi har. Men vi gjør vårt beste for å ta vare på husmannsplassen på en god og ansvarlig måte.

Vi håper denne oversikten kan være nyttig, både for dem som er nysgjerrige på husmannsplassen, og for alle som ønsker å ta vare på det tradisjonelle uttrykket på egne hus og naust.

Kanskje er det noen som nå får lyst til å male naustdøren sin i Follese-blå? 💙

Og helt til slutt har vi en liten oppfordring!

Vi er veldig interessert i å høre fra dere som kjenner til flere historier om Follese-blå. Kanskje har du hørt foreldre eller besteforeldre fortelle om denne tradisjonen? Eller kanskje du har gamle bilder av båter og naust hvor fargen er brukt?

Vi vil også veldig gjerne høre fra dere som kjenner til gamle farger og malingstradisjoner på Follese. Kanskje finnes det informasjon som kan hjelpe oss å forstå enda mer av hvordan bygningene våre opprinnelig så ut?

Da håper vi du tar kontakt!

Det finnes utrolig mye spennende lokalhistorie på Follese, og mye av den lever fortsatt gjennom fortellingene folk sitter på. Vi håper vi sammen kan ta vare på mest mulig av den, slik at også kommende generasjoner får glede av den. 💙

Døren på sauefloren skiller seg ut fra resten av bygget. Foto: Follese Heimbygdlag
Follese-blå brukt i front på Stølen-naustet. Foto: Follese Heimbygdlag